|
|
Z-skala, (et av) verdens underverk? fra MJ-Bladet Nr. 3/92 |
|
Introduksjon |
||||||
|
Dette er første del
av en planlagt serie artikler som skal fortelle om hvor morsomt det er å
drive med modelljernbane i Z-skala. Det er ikke så mange som holder på med
det. Og det er de forskjelligste årsaker som legges til grunn. Noen synes det
er for smått, andre tror det ikke er driftssikkert, det finnes ikke Norske
modeller og så videre og så videre. Svein-Martin Holt og Sverre J. Dahl har
imidlertid ved flere av foreningens treff vist at driftssikkert kan det bli,
og norsk også hvis det er ønskelig. Vi ønsker Sverre og Svein-Martin lykke
til i våre spalter og håper at deres erfaringer vil bli godt mottatt. Red. |
||||||
|
Hvorfor Z-skala? |
||||||
|
I denne artikkelserien vil vi forsøke å få
frem litt stoff om Z-skalaen. Litt historie, litt om hva som er tilgjengelig
av rullende materiell etc. og litt om Z-skalaen fordeler og ulemper (hvis det
er noe som ikke er strålende da). Vi vil komme med tips, også om hvordan man
kan ha Norske forbilder, og vi håper selvfølgelig at flere etterhvert skal
bli Z-skalaentusiaster. |
||||||
|
Den største fordelen med Z-skala er
selvfølgelig at det tar liten plass. Med Z-skala går det ikke an å si at man
er lenestolsmodelljernbaneentusiast (dagens pusteøvelse) fordi man ikke har
plass. Til og med i skuffen på jobben er det mulig å ha et kjørbart anlegg. |
||||||
|
Som du ser av bildene er kvaliteten på
maling, trykk, litra, og detaljer utrolig bra. PS de fleste vognene i
Märklins utvalg er det mulig å lese detaljerte påskrifter som er så små, så
små. Det er utrolig at det går an. |
||||||
Sensasjonen på Nürnberg-messen i 1972 |
||||||
|
Det er i år (1992) tyve år siden Märklin
lanserte sitt "MiniClub" system på Nürnberg-messen i 1972, med
lokomotiver, vogner og skinnemateriell i en til da ukjent skala, Z, der
målestokken var 1:220. Den til da minste skala var N, med målestokk 1: 160.
Sporvidden i Z er 6,5 mm, men skinnehøyden er ikke akkurat Code 100. Den er
selvfølgelig alt for stor. Med de vekter og dimensjoner det her er snakk om
må det være noe som er overdimensjonert for at det i det hele tatt skal
virke. Hvorfor Märklin valgte å kalle sin nye skala for Z, har vi ikke funnet
noen god forklaring på, men en som er rimelig sannsynlig er at man på en måte
ønsket å sette punktum. I det tyske, og for så vidt også det engelske
alfabetet, er Z siste bokstav. Man tenkte seg kanskje at mindre målestokk enn
1:220 var det neppe noen som ville prøve seg på. Og det er nok av praktiske
hensyn vanskelig å gå enda lenger ned i størrelse hvis man vil ha en
fungerende modelljernbane. |
||||||
|
Leverandører |
||||||
|
Til å begynne med var Märklin alene om å
levere utstyr, de begynte til og med selv å markedsføre bygninger og annet
tilbehør, noe de for eksempel i svært begrenset grad hadde gjort før.
Rullende materiell kom i den første tiden bare fra Märklin. Etterhvert kom
tilbehørsprodusentene på banen og i dag er det mulig å få både bygninger,
mennesker, biler, trær og dyr i Z-skala fra mange av de store
tilbehørsprodusentene som Brawa, NOCH, Preiser, osv. for å nevne noen. For en
del år siden introduserte amerikanske Kadee sine "Microtrain"
modeller i Z-skala. Utvalget derfra er vanskelig å få fatt på i Norge
foreløpig, men det kan bli bedre etterhvert. I de amerikanske MJ-magasinene
averteres det flittig for disse produktene, og de er etter vår oppfatning
både rimelige og brukbare. Vi kommer tilbake til Kadee senere. |
||||||
|
||||||
|
Z-skalaens utfordringer |
||||||
|
Ved valg av skala for et modelljernbaneanlegg
er det selvfølgelig en rekke forhold som kommer inn i bildet. Strømsystem,
tilgjengelighet på materiell, ønske om forbilde, pris, hva man har fra før,
osv. Vi skal ikke gå nærmere inn på dette, men det er likevel et viktig poeng
som mange glemmer i denne sammenhengen. De av dere som har sett et detaljert
anlegg, for eksempel i Spor 1, vil sikkert huske hvor imponert dere ble av
selve togmodellene. I en så stor skala er det nesten ingen grenser for hvor
detaljert modellene av det rullende materiellet kan bli. Om man vil er det
mulig å etterligne hver eneste mutter. Men landskapet rundt det rullende
materiellet er det ofte så som så med. En realistisk granskog i Spor 1 for
eksempel, tar så mye plass at det er få som bygger seg det. Bygningene kan
være fine og detaljerike, og fordi de er det, tiltrekker de seg nesten all
oppmerksomheten slik at vi ikke legger så godt merke til omgivelsene. Jo
mindre skala en bygger i, jo større betydning får omgivelsene. I skala HO er
det mulig både å ha realistiske modeller av det rullende materiellet og av
omgivelsene, og dette kompromisset er trolig en av grunnene til at denne
skalaen er så populær. I N-skala, og i enda større grad i Z-skala, betyr
omgivelsene rundt det rullende materiellet svært mye. Ved at modellene blir
mindre oppleves det som om vi kommer lenger unna, og vi oppfatter derfor
bedre omgivelsene som toget kjører i. Det er for eksempel ikke umulig å lage
en modell av et helt norsk dalføre i Z-skala der toget bukter seg i dalbunnen
uten at anleggets dimensjoner blir for store. Og da blir landskapet viktig.
En vanlig liten norsk stasjon med 5 - 600 meter mellom de ytterste vekslene
kan gjengis i Z-skala uten å jukse med lengden, noe som er nærmest utenkelig
i H0-skala. Så hvis du egentlig er mest fascinert av jernbanes vei gjennom
landskapet, bør Z-skala være ditt valg. |
||||||
|
Forbilder hos Märklin |
||||||
|
Siden Märklin er en tysk produsent er det
ikke så rart at hovedvekten av de modellene de tilbyr er bygget etter tysk
eller mellom-europeisk forbilde. Det tilbys både elektriske lokomotiver med
fungerende kjøreledning, damp- og diesellokomotiver og passende gods og
passasjervogner. En tysk motorvogn kan man også få. En variant av denne
leveres som skinnerenser, og det kan man saktens ha bruk for. Mer om det
senere. |
||||||
Men i tillegg til alt det tyske leverer Märklin
etterhvert flere og flere modeller med amerikansk forbilde. Både damp- og
diesellokomotiver og gods- og passasjervogner. Og etter det vi kan skjønne er
det et stort marked for Märklin i denne skalaen i USA. |
||||||
|
Forbilder hos Kadee |
||||||
|
Tidligere nevnte vi at amerikanske Kadee
også leverer rullende materiell i denne skalaen. Som rimelig kan være leverer
de bare modeller etter amerikanske forbilder, og foreløpig har de bare en
type lokomotiver å tilby, nemlig en standard US diesel av type F7 fra
femtiårene. Denne lokomotivtypen leverer de til gjengjeld i fargene til mange
forskjellige jernbaneselskaper. De har et stort utvalg godsvogner, både
"boxcars", åpne flate vogner og tankvogner, samtlige med de
karakteristiske toakslede amerikanske boggiene av tre forskjellige typer. I
tillegg leverer de sine legendariske "Magna-matic" koblinger eller
det vi normalt kaller for "Kadee-koblinger" i denne lille skalaen.
Prinsippet for koblingene er det samme som i HO, og etter en kortere
testperiode kan vi foreløpig anbefale disse, dog med den reservasjon at
testperioden har vært kort. Koblingene er utrolig små og lekre, og de
funksjonerer like godt som i HO. Vi planlegger å komme tilbake til
koblingsbytter etc. i en senere artikkel, etterhvert som vi får flere
erfaringer. |
||||||
|
Kjøreegenskaper |
||||||
|
Som med alle andre likestrømssystemer der
de to strømpolene ligger på hver sin skinne, er rene skinner en forutsetning
for pålitelig drift. Skinnene skal helst ikke slipes med sandpapir eller
andre skarpe gjenstander, men bare regelmessig tørkes av med en tørr klut,
eller en klut dyppet i for eksempel sprit eller bensin. |
||||||
|
Gjør man det, er det forbausende hvor
pålitelig materiellet går. Sammenlignet med ordinære likestrømslokomotiver i
HO er et velegnet Z-lokomotiv faktisk vel så bra. Vår erfaring er at de
fireakslede amerikanske lokomotivene, både fra Märklin og Kadee går meget
godt. Det ser ut som om forholdet mellom antallet aksler og lokomotivets vekt
er ideelt på disse lokomotivene, slik at de både får godt strømopptak og god
trekkraft til tross for at lokomotiver i Z-skala ikke har hefteringer eller
annet å hjelpe seg med. Andre lokomotiver med for eksempel 6 aksler har
riktignok godt strømopptak, men trekkraften blir liten. Vi driver for øvrig
eksperimenter med et 6-akslet lokomotiv for tiden som skal bli en NSB Di3 med
Faulhabermotor, etset lokkasse og støpte fronter i hvittmetall, men det er en
annen historie som vi får komme tilbake til. Damplokomotiver med ekstra
løpehjulsaksel er et problem i Z-skala som i andre skalaer, og disse lokomotivene
kan for eksempel ikke kjøre opp veksler uten at løpeakselen sporer av. De
mindre tre-akslede lokomotivene er ikke lett å få til å gå godt, men med
påpasselig skinnerenhold går det også. |
||||||
|
Norsk forbilde i Z? |
||||||
|
Ja, det kan høres rart ut, og kanskje det
er det. Men når man tar en titt i katalogene er det ikke så merkelig som det
høres ut. Nesten ingenting kan kjøpes ferdig riktignok, men svært mange
modeller kan bygges om eller males om slik at det blir rimelig korrekt. EI 13,
14, 16 eller 17 er nok ikke innen rekkevidde, men NSB damplok av type 21, 32,
63 (Stortysker) El.18 og Di2, 3 og 5 er ikke helt umulig. Mange av
godsvognene trenger bare et nytt lag maling, så er de klare for innsats. Med
skyvelære og prototypetegninger i riktig målestokk kommer man ikke så langt,
men utfordringen ligger i å få det til å ligne såpass at "det
Norske" får overtaket. Det blir som kunstmaleren som tryller frem en
illusjon på lerretet. Vi håper å komme tilbake med mere detaljer om dette
etterhvert, men har tatt med noen smakebiter på hva som er mulig. Vel møtt i
fremtidige artikler om ikke så alt for lenge. |
||||||
|
||||||
