Tilstandsrapport fra Sperillen fra MJ-Bladet 4/93 Tekst og foto: Sverre J. Dahl

Husker du del ene bildet fra "Langs Linjen" i forrige nummer? Det som viste en modell av en NSB Di3 i Z-skala? Det var ment å være en appetittvekker for andre del av artikkelserien om hvor morsomt det er å drive med modelljernbane i Z-skala. Vi håper at Sverres tekst og bilder faller i smak.
Red.

Slik ser stasjonen ut fra veien. Di3 med godstog er på vei inn.

Modellen

Den observante leser vil huske at vi i tidligere nummer har publisert tegninger av bygninger og sporplaner fra den nå nedlagte Sperillbanen. I MJ-Bladet 3/92 hadde vi dessuten en introduksjon til Z-skala i forbindelse med at skalaen var 20 år. En av konklusjonene derfra var at Z-skala bør være valget dersom det er jernbanes vei gjennom landskapet som fascinerer. Det er dette aspektet som har vært inspirasjonen for modellen av Sperillbanen. I denne artikkelen vil vi vise noen bilder av den modellen av Sperillbanens stasjon Finsand som er under bygging. Noe av det rullende materiellet som etterhvert har kommet til, vil du også se av bildene.

Sporsiden av godshuset med en gammel G-vogn klar til lossing i sporet. Den er ombygget fra en vogn med tysk forbilde med bremsehus.

NOHAB i Z-skala

Det mest spesielle er kanskje modellen av NSB Di3 som ble vist i forrige nummer av MJ-Bladet. Den er bygget på et Märklin chassis fra det elektriske loket BR 151 fra Deutsche Bundesbahn. I tidligere artikler har vi skrevet fordelaktig om fireakslede amerikanske lokomotivmodeller, og noe mer reservert om de seksakslede. Erfaringene med den seksakslede NOHABen med vesentlig større vekt, er så gode at dette loket faktisk må sies å være enda bedre.

Ved rimelig rengjøring av skinner og lokomotivhjul er det ingenting å si på påliteligheten. Nå har imidlertid NOHABen fått montert en Faulhabermotor med svinghjul, så det er ikke plass til så mye som et frimerke under kåpen på det ferdige loket. Med Faulhabermotoren ble det levert en brukbar monteringsanvisning på tysk.

NSB Di3 foran stasjonsbygningen. Priveten (toalettene) til høyre. Dametoalettet hadde inngang fra sporsiden. Herrene hadde inngang på den andre siden.

Montering av Faulhaber motor

Montering av motor og svinghjul ble gjort på følgende måte. Selve lokkassen ble fjernet og lagt bort. Printkortet på toppen av Märklinmotoren og plastrammen ble fjernet. Motor, snekkedrev og boggier ble demontert. Den gjenværende del av lokomotivrammen av metall ble frest ut i henhold til tegningen som fulgte med Faulhabermotoren. PS dette punktet i veiledningen burde det for øvrig ha stått at man samtidig burde file plass til pålodding av ledninger til den nye motoren. Marginene er nemlig små. Boggiene ble montert på plass igjen, motorunderlaget lagt på plass i det dertil egnete rommet i rammen. Ny motor med svinghjul prøvetilpasses. Loddeørene kappes til riktig lengde, men det burde på dette stedet i byggeanvisningen også ha stått at de skulle bøyes til siden. For siden er det vanskeligere. Så kommer det geniale punktet. Motor og svinghjul fjernes fra rammen, og det kveiles en streng 0.25 mm kobbertråd rundt snekken som klaring mellom snekke og drev. På denne måten får man eksakte klaringer i drivverket. Før motoren limes på plass med epoksy, og dette får tørke natten over, før ledningene loddes på plass. Når limet er tørket helt, kan kobbertråden trekkes ut, og etter diverse mindre tilpasninger av plastrammen og printkortet er det bare å kjøre.

I forgrunnen svingskiven og lokstallen som vi har publisert tegninger av her i bladet. Selve stasjonsbygningen i bakgrunnen.

Selvbygget lokkasse

Selve lokkassen er etset etter tegninger som ble tegnet fire ganger for store, for siden å bli forminsket til riktig størrelse hos Lyskopi. Tegningen ble laget halvt symmetrisk slik at det bare var nødvendig å tegne en halvdel. Denne ble så kopiert i to eksemplarer før den ble forminsket. Etsing av selve messingplatene ble gjort på den vanlige måten som vi tidligere har beskrevet i MJ-Bladet. Det ble benyttet messing med tykkelse 0.2 mm som ble lagt oppå hverandre i opp til tre lag for å få frem tilstrekkelig tekstur. Frontene ble støpt i hvittmetall i former laget av varmebestandig silikon ved hjelp av en "master" som ble filt ut i messing. Ventilatorene på taket ble laget ved at det ble tatt silikonavstøpninger av de nesten tilsvarende ventilatorene som finnes på taket av Märklins modeller av de amerikanske F7-lokene. I disse formene ble det så støpt nye ventilatorer av vanlig epoksy. Etter grunning ble sidene av lokkassen malt gul, og etter solid tørk ble smale striper tape skåret til og satt på plass som maskering for det som skulle bli de gule stripene. Rød maling over det hele avsluttet malingen. Vingehjulene i hver ende er svært små utgaver opprinnelig ment for bruk i H0-skala.

Lokstallen sett fra siden med en modell av NSB type 21 på svingskiva. Loket er laget med utgangspunkt i Märklins modell av DB BR 32, og er egentlig ikke helt ferdig der det står.

Koblinger

Når det gjelder koblinger, har vi funnet ut at Kadee koblingene er pene å se på, men det er mye som tyder på at det vesentlig er i teorien at de fungerer. De er små og fiklete å montere, og det kreves et meget godt justert spor for at de skal være pålitelige. Märklins originale koblinger er store og klumpete, men det viser seg at de er mer pålitelige under drift.

Godshuset med selve stasjonen i bakgrunnen. Trærne på den andre siden av sporet er NOCH furutrær egentlig til N-skala. De virker ikke for store. Den blå folkevognen er også levert av NOCH.

Bygninger

I alt er det nå 7-8 bygninger på modulene. De er alle bygget etter de originale tegningene som delvis har vært gjengitt i MJ-Bladet. Det er i det vesentlige benyttet Plasticard med de aller minste striper til vegger. Etter en del leting kom jeg over plater med både teglsteins- og skiferimitasjon i Z-skala i en hobbybutikk i Hamburg. Slike plater finnes i katalogen til flere av de store produsentene, men det er svært få som har noe mindre enn N-skala. Listverket på bygningene er vanligvis av de aller tynneste Northeastern, men selv det har vært grovt enkelte steder, så der er det skåret til fliser i Plasticard. Vinduene er laget ved at det på biter av overheadfolie er limt opp tynne striper med vanlig matt tape (3M Magic). Stripene lages ved å lime opp en bit tape på en glassplate og skjære dem opp med skalpel. Ca. en av fem strimler hadde tilstrekkelig nøyaktig bredde til at den kunne brukes. Avstanden mellom hver tape er typisk 0,3 til 0,5 mm. Oppå dette males det så et lag vindusrammefarge. Aldri helt hvitt, gjerne med litt sort, brunt eller rødt innblandet. Når dette er tørt fjernes tapen, og nye tapestrimler med samme tykkelse som i forrige lag, limes på plass på tvers av de første strimlene. Når dette strøket også er tørt kan vinduene forsiktig skjæres løs med skalpel. Det limes fast utenpå veggen, og ørsmå lister limes på plass som listverk rundt vinduet, før det hele får et siste strøk maling. Gardiner etterlignes ved at det på innsiden limes farget papir. Settes det i tillegg lys inni bygningen, blir resultatet svært så bra.

I bakgrunnen på modulen er det et sagbruk som er laget fritt etter en av driftsbygningene på Losby Gård. Plasticard og Northeastern er brukt med få unntak. Trærne i forgrunnen til høyre er egentlig små trær som opprinnelig var laget til et HO anlegg. De er laget av elektrisk ledning med sparkel og latexfarge utenpå og med Woodland Foilage som bar.

Tilbake til startsiden